Denne antologien er oppdelt i 16 kapitler/caser fordelt på 7 deler. Som redaktørene selv skriver (i bokens side 13) har de valgt forskjellige særlig kraftfulle konsepter, fanget i enkeltord, slik at kraften av dem gjennom leseres heuristikker slippes løs i denne 7-delte organiseringen av de ulike kapitlenes case-studier. Etter «introduction» -kapittelet følger del 2 «affect», del 3 «celebrity», del 4 «war», del 5 «oppression», del 6 «unbound» før siste del og kapittel «epilogue».
Slik jeg leser boken er dens helhet først og fremst en beskrivelse av det dunkle; det som ligger i gråsonen mellom lys og mørke. Dette dunkle har i vår tid kanskje i større grad enn lyset og mørket funnet sin vei inn i cyberspace, ref hvordan New Public Mourning (Walter 2008, 2015, i bokens side 30) omfatter både online og offline praksiser. Begrepet dark tourism og kapitelet om Chernobyl var særlig aktuelle i mine refleksjoner. Tim Huntchings og Katya Linden skrever i «Tourists at Chernobyl: existential meaning and digital media» om Chernobyl-katastrofen i 1986, hvor en atomreaktor i Ukraina førte til en av vår tids største katastrofer (sett fra et beredskaps og krisehåndteringsperspektiv). Kapitlet er en grundig analyse av ulike internettsider til ulike reisebyråer, hvis kommersielle ide bygger på å ta turister inn i den fraflyttede sonen rundt byen Pripyat. Boken omtaler også andre typer av såkalt «dark tourism», definert via Fouley og Lennon 1996:195, i bokens side 228, som «locations of death and disaster of sites of interpretation of such events for visitors … for rememberance, education and entertainment». Det spesielle med Chernobyl er risikoen med tanke på radioaktivitet, et moment de analyserte internettsidene lager egne narrativ til, antagelig for å nedjustere følelsen av utrygghet for de reisende. Dark tourism er slik jeg forstår boken et mer snevert og mer sekvensielt begrep enn thanatourism (bokens side 230), og i vår digitale virkelighet assosieres begrepet dark tourism av meg til begrepet «dark site».
«Dark site» er i beredskapssammenheng et begrep for en forhåndsprodusert sørgeside til Internett, til bruk for organisasjoner som opplever kriser. Mens den daglige drift for de fleste organisasjoner krever en Internett-side som gir besøkende gode assosiasjoner, med bilder og tekst nøye planlagt og satt sammen for å gi den nødvendige reklamevirkning i hensikt økt inntjening, er den forhåndsplanlagte «dark site» til bruk i nødsfall, for å snarest kunne legges ut som hjemmeside dersom en krise oppstår for organisasjonen. Det er knapt noe som er så ødeleggende for en organisasjons omdømme enn at de i etterkant av tragedier på Internett fortsatt fremstår som et sted/en organisasjon hvor alle -fremdeles- er glade. For å fort kunne gli over i en passende sørgemodus, for dermed å unngå å støte pårørende og andre, er en krise-hjemmeside forhåndslaget, en «dark site». I vår digitale verden vil dermed en slik side oppstå som den aller første minneplassen etter en tragisk hendelse, og vil derfor ha stadig større betydning som supplement til offline praksiser for ulike reaksjoner. Selv om organisasjonen som opplever en krise etter hvert har interesse av å legge den opprettede «dark-site» hjemmesiden ned, eller bytte tilbake til en mer «reklamebasert» hjemmeside igjen, så opprettholdes gjerne en lenke til en protokoll eller minne-side også på den nye hjemmesiden. Altså en form for digital minneplass.
Med dark site eller dark tourism -begrepene følger en overfladisk, lineær tankegang basert på kommersielle interesser som jeg personlig ikke liker. Det er mulig det er på grunn av at jeg aldersmessig stammer fra den analoge tidsalderen at jeg ikke helt forstår hvordan noen kan se økonomiske muligheter i katastrofer. Bokens helhet, som tar mer hensyn til en syklisk tanke, ligger imidlertid i hele spenningsfeltet mellom hele denne mørkeste ideen til det lyse, og (i bokens s 32) oppsummeres på mange måter det jeg tenker i de følgende spørsmålene: «Instead of traditional perceptions of heaven, purgatory and hell, do we now have an additional space within the contemporary spiritual psyche- the ethernal space of Internet – where the bereaved linger and continue to interact with the deceased?» Bailey, Bell and Kennedy 2015:85). What will then happen to the wish Rest In Peace?
Mattias Frihammar & Helaine Silverman (eds). (2018). Heritage of death. Landscape of emotion, memory and practice. Routledge